Guide

Skattekortet: slik unngår du restskatt

Restskatt kommer nesten aldri som lyn fra klar himmel. Den bygger seg opp gjennom året, krone for krone, fordi skattekortet ikke lenger passer til livet ditt. Den gode nyheten er at det er enkelt å rette opp underveis.

Publisert av Markus12. oktober 20264 min lesing

Hva skattekortet egentlig er

Skattekortet er ikke et kort, men en beskjed fra Skatteetaten til arbeidsgiveren din om hvor mye skatt som skal trekkes fra lønnen. Det bygger på et anslag over hva du kommer til å tjene og hvilke fradrag du kommer til å få i løpet av året.

Anslaget er som regel basert på fjoråret. Har ingenting endret seg, treffer det godt. Men har du fått ny jobb, lønnsøkning, sidejobb, eller nedbetalt et lån slik at rentefradraget er blitt mindre, stemmer ikke lenger tallene. Da blir det trukket for lite eller for mye, hver eneste måned.

Tabellkort, prosentkort og frikort

De fleste lønnsmottakere har tabellkort. Da finner arbeidsgiveren trekket i en tabell ut fra hvor mye du tjener i den aktuelle måneden. Tjener du mer en måned, trekkes det mer.

Med prosentkort trekkes en fast prosent av alt du får utbetalt. Det er vanlig hvis du har store fradrag eller tillegg som tabellene ikke fanger opp, og det brukes også for inntekt fra andre arbeidsgivere enn hovedarbeidsgiveren din.

Tjener du lite, kan du få frikort. I 2026 gjelder det inntekt opp til 100 000 kroner i året. Så lenge du holder deg under grensen, trekkes det ingen skatt. Går du over, begynner arbeidsgiveren å trekke skatt av det som er over grensen.

Slik oppstår restskatt

Restskatt betyr at det er trukket for lite i løpet av året. De vanligste grunnene er disse:

• Du fikk lønnsøkning eller ny jobb, men skattekortet ble ikke oppdatert.
• Du har hatt to arbeidsgivere samtidig, og begge har trukket som om de var den eneste.
• Du har tjent penger ved siden av, for eksempel utleie, salg av aksjer eller frilansoppdrag.
• Du har betalt ned lån eller fått lavere rente, slik at rentefradraget ble mindre enn Skatteetaten regnet med.

Et eksempel viser hvor fort det går. Tenk deg at du tjente 500 000 kroner i fjor, men går opp til en årslønn på 600 000 fra mars. Skatten på 600 000 er rundt 33 600 kroner høyere enn på 500 000. Lar du skattekortet stå, mangler det rundt 28 000 kroner når året er omme. Da får du dem i restskatt.

Slik endrer du skattekortet

Du endrer skattekortet selv på skatteetaten.no ved å logge inn og velge å endre skattekortet. Der fyller du inn det du nå regner med å tjene, og eventuelle nye fradrag eller inntekter. Skatteetaten lager et nytt kort med en gang og sender det elektronisk til arbeidsgiveren.

Det nye trekket gjelder fra neste lønnskjøring. Endrer du tidlig på året, fordeles justeringen over mange måneder og merkes lite. Venter du til høsten, må de siste månedene ta igjen hele differansen, og da kan trekket bli merkbart høyere en periode.

Hvis du ser at det blir restskatt

Restskatt koster mer enn selve skatten. Det kommer et rentetillegg i tillegg, og det løper fra sommeren i inntektsåret til du betaler. Men du kan unngå det.

Ser du etter nyttår at det er trukket for lite, kan du betale inn et tilleggsforskudd. Betaler du det innen 31. mai året etter inntektsåret, slipper du rentetillegget på det beløpet. For inntekt i 2026 betyr det innen 31. mai 2027.

Du må lage et eget KID-nummer for tilleggsforskudd på Skatteetatens sider før du betaler. Bruker du feil KID, blir pengene ikke regnet som tilleggsforskudd. Du trenger ikke treffe beløpet på kronen. Betaler du for mye, får du det overskytende tilbake i skatteoppgjøret.

Er det bedre å få penger tilbake?

Mange liker å få penger igjen på skatten, og det føles som en gave. Men det er bare dine egne penger som har vært lånt bort til staten gjennom året. Det beste skattekortet er det som treffer, slik at du verken får restskatt eller mye tilbake.

Har du tidligere fått mye tilbake hvert år, kan det lønne seg å be om lavere trekk. Da får du pengene hver måned i stedet for i én klump neste sommer.

Forskjellen på rentetillegg og forsinkelsesrente

Det er to ulike renter som kan komme på restskatt, og de blandes ofte sammen. Rentetillegget kommer automatisk på all restskatt du ikke har dekket med tilleggsforskudd, og det er relativt lavt. Forsinkelsesrenten kommer bare hvis du ikke betaler restskatten innen fristen den får, og den er betydelig høyere. Betal derfor alltid restskatten til forfall, selv om du synes beløpet er stort. Trenger du å dele opp betalingen, ta kontakt med Skatteetaten før fristen.

Guiden er generell informasjon og ikke personlig rådgivning. Tallene er kontrollert mot offisielle kilder 12. oktober 2026. Se kilder og metode, og skriv til kontakt@regnfort.no hvis du finner en feil.